Når kontaktlærer overfører holdninger til nye lærere på trinnet

Framsnakking og Spjelkavik

Mer enn tretti år har gått siden Svein Spjelkavik utvidet vokabularet vårt. Ordet «framsnakking» hadde sitt utgangspunkt rundt et lunsjbord i Mediehuset på Andenes, da journalist Rigmor Anna Dava reiste seg og forlot bordet med ordene: «Dersom ikke dere kan si noe fint om folk, orker ikke jeg å sitte her.» Den hendelsen satte seg i Spjelkavik, og ut av den vokste et ord som siden har rullet hele veien til kongens slott.

Framsnakke og baksnakke. To motsetninger. Hvilket gjør du mest av?

Jeg tenker på dette begrepet ofte, særlig i sammenheng med skole og barn. For det handler ikke bare om voksne rundt et lunsjbord.

Når lærere tar over klasser

Det hender at avtroppende og ny lærer setter seg ned sammen for å gå gjennom ting det kan være greit å vite om. Av og til resulterer dette i en gjennomgang av elevene, der avtroppende lærer forteller litt om hver enkelt, for å gjøre oppstarten enklere for den nye.

Men hva er det egentlig som skjer?

Jo, den gamle læreren forteller om sin opplevelse av eleven. Hvordan forholdet har vært. Hvordan eleven har tilpasset seg akkurat dette opplegget, og hvordan akkurat denne læreren har vurdert evner og egenskaper. Det er en skummel setting, og jeg har tråkket i salaten mer enn én gang.

Ny lærer nikker og smiler og er glad for å slippe å gjøre alle oppdagelsene på egenhånd. Det er jo så mange man skal bli kjent med. Men hva skjer så, i møtet med elevene?

Elevene møter den nye læreren med spenning og nysgjerrighet. Læreren imøtekommer dem på sin måte, kanskje med en ny ukeplan og nye oppgaver. Og etter et par måneder må ny lærer innrømme at informasjonen fra forrige lærer rett og slett ikke stemmer. Eleven er ikke slik. Faktisk er det en ganske gløgg og aktiv elev. Og da må ny lærer gradvis avlære det som ble fortalt, noe som tar tid og energi som kunne vært brukt på noe helt annet.

Det er snodig hvor forskjellig vi behandler mennesker vi har hørt noe bra om, sammenlignet med de vi har hørt negative ting om. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har mer enn én gang blitt farget av baksnakking, og overrasket over at det ikke stemte når jeg åpnet opp for egne erfaringer.

En opplevelse jeg ikke har glemt

For mange år siden skulle jeg starte med 1. trinn og besøkte skolestarterne i ulike barnehager. Stort sett møtte jeg barn som sang for meg, fortalte hva de het og viste meg skrubbsår på armen.

I én barnehage var det kun ett barn som skulle begynne i min klasse. Jeg møtte avdelingsleder, og på vei til lekeområdet kom det ganske mye informasjon som jeg har tenkt på siden.

«Ja, der får du henda fulle! Du skal nok få litt utfordring med å få han til å sitte på plassen sin.»

Plutselig satt jeg med et bilde av et barn jeg ennå ikke hadde møtt.

Og så møtte jeg ham. Et nydelig eksemplar av arten skolestartere med fregner, lys lugg og skrubbsår på armen. Han skravlet og ville vise meg rundt. Herlig, tenkte jeg. Denne blir god å ha i gruppa.

På vei tilbake til skolen tenkte jeg på informasjonen jeg hadde fått. Jaja, det er bare å være i forkant, tenkte jeg, og stålsatte meg. Alle scenarier ble forberedt.

Men etter tre uker måtte jeg arrestere meg selv for å være så forutinntatt. Gutten fra nevnte barnehage var en munter, kreativ og morsom fyr med glimt i øyet og en nysgjerrighet som var god å ha i klasserommet.

Lærdommen

Vi hadde møtt eleven på to helt ulike arenaer og på to helt ulike måter. Kanskje var gutten bare overmoden for barnehagen? Kanskje var ikke personalet klar for en vitebegjærlig 5,5-åring? Uansett var det urettferdig å møte ham med dette i bakholdet.

Et møte mellom elev og lærer er situasjonsbetinget og handler ofte om relasjon og motivasjon. Den samme eleven kan fremstå helt ulikt avhengig av hvem som ser, og hvordan de ser.

Husk å framsnakke noen i dag.

Av Kristin Toven