Hva sier du når temperaturen stiger ved kjøkkenbordet?
- Kristin Toven
- 11. apr.
- 3 min lesing
Oppdatert: 18. apr.
Språk som bygger bro når hverdagen er vanskelig
Du vet de dagene hvor alt går litt på tverke? De dagene da bekymringene fyller hodet, og du kjenner deg litt mislykket og litt tom? Da er det første steget ikke å finne løsninger eller legge nye planer. Det første steget er å få øye på det som faktisk fungerte. Det lille som gikk fint. Det du mest sannsynlig ikke rakk å registrere, fordi alt det vanskelige tok så mye plass.
Å snu tankene fra negativt til positivt er ikke det samme som å late som om problemene ikke finnes. Det er å gi hjernen din et ankerpunkt, et lite pusterom, et forslag til en ny synsvinkel. Og når vi først er i gang med den lille snuoperasjonen, kan vi dra det enda et steg videre.
Her er et verktøy du kan teste allerede i ettermiddag.
Det heter ganske enkelt «I stedet for å si, si heller» og det er mindre innviklet enn det kanskje høres ut.
Verktøyet i praksis
I stedet for å si «Nå må du skjerpe deg», kan du si «Hva trenger du akkurat nå for å komme i gang?»
I stedet for «Du gjør aldri ferdig lekser», kan du si «Skal vi gjøre det sammen, eller vil du prøve litt selv først?»
I stedet for «Hva er det egentlig som er problemet?», kan du si «Jeg ser at dette er vanskelig. La oss finne én ting som kan hjelpe.»
Det er små ord, men de har stor kraft. De skaper ro. De avvæpner konflikter. Og de gjør det lettere for barnet ditt å vise deg hva som faktisk ligger bak atferden, bak frustrasjonen, bak motstanden.
Dette lille skiftet i språk, fra å peke på feil til å peke på behov, er noe av det viktigste du kan gjøre. For deg selv, for barnet ditt, og for samarbeidet med skolen.
Når barnet blir frustrert
I stedet for «Nå overreagerer du», prøv heller «Jeg ser at dette ble mye. Hva kan hjelpe deg akkurat nå?»
Og i stedet for «Du må slutte å bli så sint hele tiden», prøv «La oss finne ut hva sinnet prøver å fortelle.»
Når leksene går i stå
I stedet for «Dette er jo ikke vanskelig, kom igjen!», prøv heller «Hva er den første lille delen du tror vi kan klare sammen?»
Og i stedet for «Du gjør alltid alt så tungvint», prøv «La oss se på én ting om gangen, så tar vi det i ditt tempo.»
Når du selv kjenner irritasjon
I stedet for «Nå orker jeg ikke mer av dette!», prøv heller «Jeg trenger ett lite minutt for å puste, så finner vi en god løsning.»
Og i stedet for «Hvorfor blir det alltid bråk?», prøv «Hvordan kan vi få dette til å gå litt lettere for oss begge?»
Når morgenen koker
I stedet for «Skynd deg, vi blir alltid for seine!», prøv heller «Hva trenger du for at vi skal komme oss rolig av gårde i tide?»
Og i stedet for «Hvorfor har du ikke gjort deg klar?», prøv «Hva er det første du vil starte med nå?»
Og hva med deg selv, da?
For det er ikke bare ordene du bruker mot barnet som betyr noe. Det gjelder også de ordene du bruker mot deg selv, inne i hodet, på de dagene det er tungt.
I stedet for å tenke «Jeg får aldri dette til», prøv å tenke «Jeg tar små skritt, og det er nok i dag.»
I stedet for «Alt er kaos», prøv «Hva er én ting som faktisk fungerte?»
Og i stedet for «Det er sikkert min feil», prøv «Jeg gjør så godt jeg kan med det jeg har akkurat nå.»
For det gjør du. Og det er mer enn nok.
En liten påminnelse til slutt
Du har allerede tatt tak i dette. Du har gjort noe for å unngå at hverdagen skal bli kaos, og for at du faktisk skal få det til. Det er ikke ingenting. Det er ganske mye, faktisk.
Jeg vet at disse setningene kan se enkle ut på skjermen. Men dette er setninger jeg selv har brukt i møte med elever, gang på gang, og jeg har sett at de virker. Eleven reagerer annerledes. Stemningen skifter. Det som kunne blitt en konflikt, blir i stedet en samtale.
Slik er det bare. Og det er verdt å prøve.
Jeg ser deg, og jeg heier på deg.
Av Kristin Toven




Kommentarer