Tiden er inne for å tenke nytt om skolen

De fleste lærere går på jobb hver dag med et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell. De drar med seg engasjement, fagkunnskap og et ekte ønske om å se barna lykkes.

Likevel er det mange foreldre som opplever at barnets behov ikke alltid blir møtt. At skolen prøver, men at systemet som omgir lærerne, er bygget for en tid som ikke lenger finnes. Dette handler sjelden om mangel på vilje. Det handler om rammer som har stått nesten uendret i over hundre år.

En timeplan som deler dagen inn i små biter. Et klasseroms som legger opp til at alle skal lære det samme, samtidig, i samme rom. Rapportering, krav, dokumentasjon. Store grupper, lite fleksibilitet. Det er ikke rart at både foreldre og lærere kjenner på frustrasjon, eller at mange barn faller mellom stolene, ikke fordi de mangler evner, men fordi systemet er trangt.

Møte hverandre med raushet

Når vi ser dette, blir det lettere å møte hverandre med raushet. For utfordringen ligger ikke hos enkeltpersonene, men i strukturen vi alle forsøker å navigere i. Da handler ikke samarbeid om å peke på feil, men om å lete etter muligheter. Om å tørre å snakke sant om det som ikke fungerer og være åpne for at fremtidens fellesskole kanskje må bli noe annet enn den vi har hatt til nå.

Spørsmålene vi må stille

Kanskje må vi faktisk tørre å riste litt i grunnvollene. Spørre oss selv:

• Hva trenger barn i dag?

• Hva krever verden de vokser opp i?

• Hvordan kan vi lage en skole der alle barn opplever mestring, fellesskap og reell inkludering?

Mulighetene

Kanskje må vi tenke mer fleksibelt. Mer tverrfaglig. Mer aldersblandet. Kanskje må læringen knyttes tettere til aktuelle temaer, virkelige prosjekter, praktiske opplevelser. Kanskje må vi la flere barn få lære med kroppen, hendene, kreativiteten, og ikke bare med blyanten. Kanskje må vi våge å slippe litt av kontrollen, for å åpne for mer utforskning, mer selvstendighet, mer nysgjerrighet.

For mange barn handler læring om relevans. Om å forstå hvorfor det de lærer betyr noe. Om å få være en aktiv del av prosessen, ikke bare en mottaker. Det må kunne ses i sammenheng med noe de kjenner. Det må være noe de ser de har behov for. Vi lever i en annen verden enn da skolehverdagen tok form. Det er 100 år siden! Samfunnet rundt barna legger føringer for hva de de trenger og hvordan de lærer. Og når vi kombinerer dette med tydelige voksne, gode strukturer og trygge relasjoner, skjer det noe: barn blomstrer.

Bygge videre, ikke skrote

Det betyr ikke at vi må skrote alt. Tvert imot. Det handler om å bygge videre på det som allerede fungerer, og justere det som står i veien. For ofte skal det ikke så mye til:

• En rutine som endres

• En fleksibel time i uka

• Et blikk som ser litt dypere

• En mulighet for mer praksis

• Et fag som kobles til virkeligheten rundt dem

For når skole og hjem lytter til hverandre, blir det mulig å finne løsninger som faktisk fungerer i praksis, og ikke bare i planer og dokumenter.

En skoledag bygget i samarbeid

En skole som lykkes med inkludering og trygghet, bygges i samarbeid. Der foreldre og fagfolk deler ansvar og kunnskap. Men samarbeid alene er ikke nok. Vi må også tørre å stille spørsmål ved det som ikke fungerer. For hvis skolen skal oppleves relevant for elevene, må vi tilpasse, ikke bare forvente at alle passer inn.

Målet er det samme: Et barn som lærer, vokser og kjenner at det hører til.

Og dit kommer vi ikke ved å gjøre mer av det samme, men ved å tenke nytt, gjerne sammen.

Ønsker du en skoleprat? Ta gjerne kontakt via mail eller telefon.

Du er hjertelig velkommen!

Av Kristin Toven